365

www.hannek.no

www.hannek.no

 

Her finner du nå min nye blogg, hjemmeside, fotoprosjektet 365 og litt til, alt på et sted.

Siden er fortsatt under konstruksjon, men det får så være...

 

Hvis det tilfeldigvis er noen som vil følge den med bloglovin, så må de søke på http://www.hanneken.wordpress.com

walk out of your comfort zone! (8/365)

83652009w

I går fikk jeg organisasjonsnummeret til FOTOGRAF HANNE KRISTIN PEDERSEN. Litt absurd egentlig. Har alltid hatt lyst til å drive noe for meg selv, og nå er jeg der ved det veiskille. Nå er det på tide å gå min egen vei, i mine egne sko, hvertfall hvis jeg skal tjene penger. Skummelt! Men jeg har da solgt bilder før, og skriverier - så jeg vet at jeg kan! Jeg må bare tørre å satse, walk out of my comfort zone. Som pappa sier "snille piker får ingen ting", med det mener han at spørr man ikke, så får man ikke. True story!
Men til syvende og sist er det dette jeg elsker, å jobbe meg oppover, utvikle meg og SÅ se resultater. Hva er gøy med å være "on top of the world" hvis du ikke begynte på bunnen?

Det nye domenet mitt er snart på plass, og "hjemmesiden" begynner å ta form. Det er snakk om timer til noen små dager til jeg er på det beste domene-navnet for meg :D   

Anbefaling: Capello

Denne retro-kaféen ligger i en av Bergens koseligste gater: Skostredet. I det du passerer dørstokken reiser du tilbake til Amerika på 60/70-tallet. Her er bort i mot alt utenom de ansatte gjennomført retro. Menyen består stort sett av panekaker og milkshakes av ulike slag, til overkommelige priser. Jeg bestilte en gratinert pannekake med pesto, ost, skinke og tomat som var så god at jeg glemte å ta bilde av den...

juni2009071aajuni2009069aa


juni2009066aajuni2009067aa
De fargeglade veggene, møblene og pyntegjenstandene er oppmuntrene i hverdagen, og dette er definitivt ikke stedet å gå for å sippe til en trist sang! Her er det vanskelig å la være å bli i godt humør, spesielt når betjeningen er så smilende, glad og fornøyd som vi opplevde.
Et minus med stedet er at de ikke åpner før klokken 12, men til gjengjeld har de åpent lenge...

For meny og mer informasjon besøk:
www.capello.no
eller
http://www.myspace.com/cafecapello


6 og 7/365

7/365
124


6/365
123

Det er Bruce Springsteen konserter i Bergen om dagene = TRAVLE dager på jobb. Ønsk meg lykke til, håper jeg ikke blir så sliten at jeg slår ned en full 50 åring som ikke forstår at vi er utsolgt for pølser.. Det hadde vært litt kjedelig for å si det sånn.

Ellers har jeg forelsket meg litt i Arme Riddere mannskor etter en spontan intimkonsert i fløybanevognen i går. Sukk! Sjekk de ut på youtube ;)
Det kommer en sabla god kaféanbefaling så snart jeg har tid, så følg med!

eit kåseri

-Ja, hallo, du snakkar med Petter Versågod. Versågod?

Eit kåseri (eksamen, sidemål, vg3)


Om foreldra mine hadde spurt meg kva eg ville heite då eg blei fødd, ville eg svart Aurora Kjærleik Austen. Kvifor? Jo, no skal du høyre. Du hugsar vel bøkane om Aurora i blokk Z? Det var dei finaste bøkane eg visste om då eg var lita, eg kunne lese dei gong på gong utan å verte lei. Kjærleik er Noregs vakraste ord, tykkjer eg. Skal vi tru min eldgamle norsklærar frå ungdomsskulen, blei det faktisk offisielt kåra til det vakraste ordet òg. Austen, Jane Austen. Alle jenter har lese eller sett noko av verka hennar. Vi kan vel alle vere einige om at det berre er heilt fantastisk alt saman. Aurora Kjærleik Austen ville da ha vore det perfekte namnet til å ta verda med storm. Eit slikt namn, med så gode assosiasjonar, meiner eg ville vore svært heldig. Eit slikt namn ville ført til at eg fekk bli den nye kjærasten til heile Noregs sukkerklump, Alexander Rybakk, eg hadde vunne frøken Noreg, kapra draumejobben som redaktør i BT, og fått nokre slike fine ungar som pensjonerte menn kjøper is til med di dei er så skjønne. Alt dette hadde eg fått grunna det fantastiske namnevalet. Men diverre, eg heiter ikkje Aurora Kjærleik Austen, eg heiter Anne Hansen i lag med 1328 andre i dette langstrakte landet. I staden for eit namn, og ein identitet, med berre gode assosiasjonar, har eg vorte ho der med det vanlege namnet som er så vanleg at det er umogeleg å hugse. Fint, vel?

Namnet ditt har mykje å sei for fyrsteinntrykket andre får av deg. Om du heiter Kennet, og helser på meg for fyrste gong, må eg berre beklage. Alle som heiter Kennet er dumme, veldig dumme. Dei mobbar og er frekke. Eg kjem til å bli litt sint på deg, kanskje utan grunn, men du heiter faktisk det same som den største pøbelungen i nabolaget der eg budde som lita. Eg ville òg førebudd meg på ein arg Anne om du er så uheldig å heite Katrine, Malin, Eirik, Pettre eller Frank. Det er identitetar som eg godt kunne tenkje meg å teste ut knyttneva mi på. Keisame Anne prøvde faktisk det ein gong, på leirskulen i sjuande klasse. Plagsame Petter var frekk i kjeften, og keisame Anne tok på seg rolla som modige Martine og druste til han midt i andletet. Det kjentes godt, spesielt når lærar Jonatan fortalde far min at han alltid hadde drøymt om å gjere det same. Heiter du Preben derimot, ville eg vore litt forsiktig, med mindre du tykkjer om keisame Anne Hansenar. Preben var nemlig gulrota mi gjennom heile barneskulen. Kvar dag måtte populære Preben gå med keisame Anne til skulen. Ikkje nok med det, han måtte gå i lag med ei jente med slev hengjande frå munnvika og langt ned på knea. Om det er ein singel, desperat Preben som høyrer dette, kan du vere så snill å ringje 1881 å få tak i nummeret mitt? Det er berre 1328 Anne Hansen å velje mellom, eg reknar med å høyre frå deg innan måndag.

Eg er sikker på at du som meg, køyrer alle med same namn under ein kam, og trur at dei har same personlegdom. Difor forstår eg dei som verkeleg ynskjer eit anna namn. Den nye personnamnlova som blei innført i 2003 er ein stor glede til alle som heiter Ulf-Raymond, Leif, Magda og andre slike mobbar-tiltrekkjande namn. Men til størst glede er det for oss vanlege, keisame, menneske som kan ha stor underhaldning i desse merkverdige grensenamna folk finn på. Eg trudde auga mine skulle dette ut av latter den gongen i fyrsteklassen då vi sat og las ein artikkel i VG om nye norske namn. Namna var i og for seg sjølv morosame og kreative, all kredit til oppfinnarane. Men då ei venninne skulle forklare kvifor det er nett slik at vi kan heite Supermann, Jatakk og Gamalost, var eg sikker på at døden var komen. Som vanleg var ho uheldig med tonefallet. Ho kom med dømet, «Eg kan søkje om å heite...», ho ser ned i bordet framføre seg, «Tina Pult».

Men kvifor skal ikkje vi nordmenn kunne ha slike beskrivande grensenamn, når indianarane har hatt det til alle tider? Den nye personnamnlova skulle ha vore innført lenge før år 2003! Dei fleste norske namna har jo allereie ein tyding, men desse har vore heilt akseptable med di ingen forstår at Ole tyder stor, og at Gunn tyder lat.

For ikkje så langt tilbake i tid las eg ein artikkel om eit par som ville kalle den nyfødde guten deira for Adolf Hitlar, men fleire bakeri nekta å skrive det på dåpskaka, noko som foreldra vart verkeleg provoserte av. Er det rart? Eg tenkjer som så, noko har gått alvorleg gale, ikkje berre med ein person, men med båe mora og faren til denne stakkarslege guten, som grunna namnet sitt kjem til å bli verda si nye massemordar. Å ta namnet til ein kjend historisk person meiner eg er juks. Eg trur meininga med livet er å gjere noko vi kan bli hugsa for, i større eller mindre grad. Dei som kallar ungane sine for Adolf Hitler, Ronald Reagan og Kofi Annan øydelegg for barna deira sin framtid. La oss sei at om seksti år kan vi finne nokre informasjon om kvar enkelt som bur i den vestlege verda på Internettet. Trur du freelance-fotografen Ronald Reagan hadde fått nokre treff på google då? Ja, sjølvsagt, men dei ville ikkje ha komen før etter dei 438726 treffa om den tidlegare amerikanske presidenten. På den måten hadde desse oppkalla barna fått smake foreldra sin medisin, og Ronald Reagan hadde måtte bytte namn til Ronald Arbeidslaus.

Å følgje straumen er det enklaste her i verda, vi liker å vere daude fisk. Vi nordmenn trur at vi er unike, akkurat som alle andre. Vi er ikkje betre enn andre, vi må ikkje tru at vi er flinkast i noko. Om du likevel skulle tru det, må du for alt i verda ikkje finne på å sei det høgt til nokon. Desse normene som vi har i Noreg, er grunna til at eg føler meg så ufatteleg eineståande spesiell som heiter Anne Hansen. Eg veit ikkje kor mange stemnemøtar eg har gått glipp av med di 1881 gav nummeret til åttitoårige Anne Hansen på Kaupanger i staden for mitt. Hadde eg vore Aurora Kjærleik Austin, hadde eg enkelt funne min Rasmus (på loffen) Hugnad Shakespare. Vi hadde budd på Paradis, hatt fine ungar med fine namn som Mattias Hjartegod, Laura Koseleg og Lotta Alltidglad. Diverre, eg heiter framleis Anne Hannsen, og eg bur framleis i Noreg. Likevel held eg trua på at eg finn meg ein Erik Pedersen å gifte meg med. Då kan ungane våre heite Hansen Pedersen, noko som ville vere veldig fint, vel?

5/365

53652009w

Barnedåp... Fingrene til den døpte og en av faddrene, ganske så fint spørr du meg!

"Gje meg handa di, ven, når det kveldar
Det blir mørkt og me treng ei hand
La dei ljose og benlege tankar
fylgje oss inn i draumars land
Lat varmen frå ein som er glad i deg
Tenne stjerner i mørkaste natt
Gje meg handa vi, ven, når det kveldar
Det blir mørkt og me treng ei hand"




4/365

43652009w

Oi,oi -et SELVPORTRETT!
Jeg elsker å ta bilder, men hater å bli tatt bilde av selv. Jeg mister kontrollen over hva som skjer, og jeg er kontrollfreak på det området, sånn er det bare. Så hvorfor ikke bare ta selvportrett? Fordi det er himla vanskelig, spesielt med et stort og nice fantastisk kamera som veier 3 kilo (rein tipping) og ikke har batterigrep. Allikevel ble det et selvportrett som dagens bilde. Jeg har nemlig vært i dobbel 70års dag, sett på masse gamle bilder fra 40-,50- og 60-tallet (elsk!), og gått med min wannabe vintage kjole (angst, dette ble _nesten_ et outfit-bilde!). Da passer det vel fint med et litt oldish-bildet i samlingen... =)


  

3/365

16

"han vill va fri som en fågel
(han vill va) fri som en fågel (som en fågel)
och då är det som, att vi ropar kom
i hans galna luffare blod
han vill va fri som en fågel (som en fyra)
fri som en fågel (som en fågel)
och då är det som, att vi ropar kom
i vårt galna luffare blod"
Husker dere den sangen fra Rasmus på Loffen eller?
Jeg har aldri likt fugler noe spesielt godt, men allikevel er det det dyret jeg kunne tenke meg å være. Sukk, tenk å kunne fly! Det er en stor drøm altså!

1 og 2 av 365

Jeg tenkte egentlig å vente med fotoprosjektet mitt til etter eksamen, men det klarte jeg ikke så begynte i går. Prosjektet går ut på å ta et bilde hver dag i et helt år. Utfordrende men lærerikt!
Intill min nye hjemmeside kjem, så får jeg publisere bildene her =)

2/365
3594712646ea154749ae
Kom til å tenke på en sang med Kings of convenience med dette bildet :"There are very many places
I would like to go. But I can't find the key To open my door"
  Litt absurd.


1/365
35939043614a9e078e72

Har forresten forberedlesesdag i markedsføring og ledelse nå. Føler jeg har fått gjort mye, så håper at oppgaven i morgen blir grei. Har om markedet for treningssentre i Norge.


Fotokonkurranse -frihet

Dette er offisielt min første blogg-fotokonkurranse jeg deltar på. Whohoo! Det er Helene sin konkurranse med temaet: Frihet -hva er frihet for deg?
Dette bildet som jeg tok i fjor sommer poppet straks opp i hodet mitt. Jeg tok det da jeg og tre venner var på en øde hytte på fjellet, uten strøm og innlagt vann, langt vekke fra mas og tjas. Var nesten ikke mobildekning der heller, herlig!
Vi var ute hele natten! Vi lå og så på stjernenene fra skyfrihimmel, leitet etter sterneskudd. VI hadde tent bål og hørte musikk på radioen og sirkling fra en liten bekk. Det døgnet var bare proppet med frihetsfølelsen fra tærene og helt opp i hårrøttene! <sukk>
freedom

Jeg har dessuten store planer innenfor foto-greien om dagene. Tenker på å starte et litt krevende fotoprosjekt, lage ny hjemmeside og kanskje registrere enkeltmannsforetak. Så følg med ;D Hannek is gong wild -and she likes it!


Kaffiberusa?

Etter å ha brukt 23,5 timer av pinsehelgen min på å selge flere hundre softis til glade bergensere og glade turister er det på tide å lese litt markedsføring med tanke på eksamen... MEN, det eneste jeg tenker på er kaffi. Det er litt sent å drikke kaffe nå, og decaf er av en eller annen uspesifik grunn litt imot mine prinsipper, derfor tenkte jeg å vise frem Elisabeth sin fine baristo-hybel istedet. Veldig fin å drikke kaffi i!

mai09014w
Kaffeutstyret er det ikke til å klage på! En smule misunnelig kanskje...

mai09018w
Den fiiineste kaffeboksen! Elisabeth fikk denne til bursdagen, og hele tre stykker fortalte meg på forskjellige tidspunkt hvor fin kaffeboks hun hadde fått.

mai09024w
Det er viktig å ha kaffekoppene lett tilgjengelig! Dessuten elsker jeg kaffekopper, så hvorfor ikke ha dem på pynt? Lurt av Elisabeth!

mai09020w
Vann i munnen!!!
mai09019w
Sabla fin esspressomaskin (hehe, rimte jo litt)

mai09026w
Ryddigeskap.no

mai09027w
Også til slutt et hjemmelaget quilteteppe som bare er helt fantastisk! I kaffefarger, tilfeldig?

Hjalp vel egentlig ikke helt på kaffetørsten dette her da...



Create -> creative

Som sagt er  jeg inne i en kreativ periode der jeg føler en enorm trang til å lage ting. Her en dag var jeg på Stoff&Stil og kjøpte stoff og diverse greier jeg planlegger å lage putetrekk av. For å øve meg litt på syingen (som var vanskeligere enn jeg husket) lagde jeg för til håndarbeidskurven min.
Også har jeg strikket en sokk(snart to)! Forrige gang jeg strikket en sokk var jeg 13 år. Den gangen var jeg meget sta og skulle absolutt ikke ha hjelp, noe som endte med at jeg måtte strikke hele sokken fra innsiden, altså på vrangen. De som har prøvd dette, noe jeg regner med er ekstremt få, skjønner sikkert at det gikk 6 år til jeg prøvde meg igjen.
mai09152w
mai09153w
mai09156w



I <3 NY norsk

Jeg tilstår, eksamen i sidemål (nynorsk) er gøy!

"ja, hallo, du snakkar med Petter Versågod, versågod?" , var titelen på kåseriet mitt i dag, ja, det blei eit kåseri denne gongen òg. Etter å ha gamblet med essay på eksamen i hovudmål, måtte eg ta noko eg (brukar å) fiksar. Og berre for å trosse jantelova: eg liker det eg skreiv! Det var eit fint kåseri om keisame Anne Hansen som skulle ønske ho heitte Aurora Kjærleik Austen(Aurora i blokk Z-bøkane, Kjærleik =noregs vakraste ord, Jane Austen bøkane/filmane), som var trøytsam av å ikkje bli oppringd av fine Preben med di opplysninga 1881 hadde lagra 1328 forskjellege Anne Hansen'ar. Ho drøymde om tre fine barn med dei fine namna Mattias Hjartegod, Laura Hugleik og Lotta Alltidglad. Ut over dette hadde eg med litt småhistoriar som eg har høyrd om anleise namn, og om korleis vi assosierar enkelte namn med ulike personlegdomar. Ganske kjekt! Eg koste meg!

aurorakjerleikausten

Illustrasjonsbilete kan some gongar vere vanskeleg å finne, men tykkjer dette bilete av Helene var litt slik "ei draumande Aurora"

Foto: I solnedgang på Sletta

sletta

Følte en trang til å poste en av favorittbildene mine om dagen. Klassen min var på russetur til en lærer på Radøy i Nord-Hordaland. Blomsterengen og lyset var bare så fint at jeg måtte slenge meg i gresset og forevige øyeblikket. Utrolig deilig følelse å ligge der i gresset og se et resultat på skjermen du er fornøyd med!

Kirken er norskamerikansk og ble brukt av nordmenn som emmigrerte til USA tidlig på 1900-tallet. Den stod ikke så veldig langt ifra der klassen min bodde i vg2 (Minnesota), noe som gjør bildet ekstra spesielt for meg =)

Hybelmiddag

mai09150w

Nå har ikke jeg flyttet på hybel enda, men jeg liker å late som. I den anledning vil jeg dele gårsdagens middag som var kanongod (bortsett fra at potetene var _litt_ lite kokt)!
Til tross for at jeg aldri bruker oppskrift selv, er det kanskje andre som liker å bruke det. Så her har du Hannes ovnsbakte fisk med mer:

Du trenger:
1 stk seifillet eller annen fisk
1 potet (eller 2)
1 gulrot
1/2 løk
agurk, paprika og tomat
smør
rømme
salt og pepper
vann

Agurkvann:
eddik
sukker
vann

Gjør så her:
Du deler poteten i to, og skreller gulroten og deler den i mindre biter også. Sett dette på kok, til det er _nesten_ ferdig kokt.
Mens poteten og gulroten koker finner du frem aluminumsfolie og fisk. Fiskefillét tiner foresten overraskende raskt i varmt vann,  veldig OK+ for hybelkokken! Legg fisken i midten av aluminumsfolien, salt og pepre den. Del løken i båter og legg dem rundt fisken sammen med litt smør. Når kokingen av poteten/guleroten er ferdig skreller du og deler poteten i mindre biter, og legger den sammen med fisken. Hell på 1 dl vann og gjerne en skvett fløte hvis du har. Pakk det hele sammen til en fin liten julegave og putt den i ovnen i 20-25 minutter på 225 grader celsius.

Mens du venter anbefales det å høre litt på John Mayer for å få opp den rette avslappende middagsstemningen. Samtidig kan du lage agurkvann - noe som i bunn og grunn er et must til laks og sei. Litt sukker, litt eddik og litt mere vann blandes sammen. Ta mengden litt på gefylen og smak underveis så blir det godt, godt, GODT!

Voila! Middagen var plutselig ferdig! Rømme på fisken er bra! Da blir den ikke så tørr ;D

stolt*StOlT*STOLT

Whohoo! Endelig er jeg ferdig med hekleteppet mitt! Trodde aldri jeg skulle fulføre noe så stort i ftørrelse, men joda, her har dere jenten som fullførte målet sitt. Dette blir nok godt å ha på kalde hybelkvelder der jeg kommer til å fryse fordi jeg må spare på strømmen og kronene. Jeg gleder meg! 

mai09104wl
mai09103wl

Skal ærlig innrømme at jeg har brukt mer tid på interiørblogger enn lesing til eksamen de siste dagen (okei da, det skal ikke så veldig mye til), noe som har fått kreativiteten til å løpe løpsk oppi hodet mitt. Det er ganske villt skal jeg si deg! Har bare lyst til å lage ting hele tiden. Alt i fra bake til skrive og gjøre håndarbeid.
Fant denne halvferdige broderiputen hjemme. Sikkert begynt på for mange herrens år siden. Lurer litt på om jeg skal lage den ferdig. Passer til den minimalistiske "bestemorstilen" med hint av nostalgi som jeg ser for meg i min fremtidige hule.
mai09105wl
mai09107wl

Avstigamtisert

Etter tre uker som stigmatisert avganselev på videregående (russ) sitter jeg igjen med mange gode minner og nye inntrykk. For å være ærlig var jeg i motsetning til mange andre litt skeptisk til hele greien. Det som er fint med å ha lave forventninger er at man som regel blir positivt overrasket!
Det er ikke bare VG som forbinder russen med sex, fyll og fanteri, men veldig, veldig mange andre gjør det samme. Det er forståelig at det er slik, for jo verre russen er, jo mer selger tabloidene, og jo flere som leser om pøbelrussen jo mer pøbel blir de. Slik er det bare, og denne sirkelen gjelder jo selvfølgelig mye annet også.

Men russetiden er fin på mange måter. Min favoritt all-over er at man kommer i kontakt med utrolig mange nye mennesker, som man ellers aldri ville kommet i kontakt med av den enkle grunn at vi er nordmenn. Vi nordmenn snakker rett og slett ikke med villt fremmede mennesker på busstoppet og på butikken. Heller ikke tilfeldig forbipasserende på gaten. Med russebuksen på var det som å komme til USA igjen. Nye mennesker tok kontakt, spurte hvordan det var å være russ, hva jeg ville med livet osv. osv. Russetiden bygger nye vennskap og forsterker gamle, men jeg ante ikke at det byr på nye relasjoner i alle aldersgrupper. Hvorfor er det ingen som skriver om det i avisene?

Jeg tror også mange av mine medruss har fått tid til å tenke litt over hva de står for i russetiden. Folk på min skole har tatt sine standpunkt om det å sette grenser, og til tross for ulike valg og ulike meninger har det styrket fellesskapet enormt. Jeg er stolt over å gå på en skole der folk tørr å ta sine egne valg samtidig som de respekterer andres. Jeg tor mangfold i meninger er sundt! Noe som får meg til å tenke på politikk, om hvor glad jeg er for et flerpartisystem i Norge, men jeg tror jeg styrer unna høstens valg for denne gang...

Jeg håper jeg aldri glemmer at russetiden er mer enn negativ stigmatisering på en gjeng med rødkledde ungdommer, og når jeg blir journalist skal jeg sørge for at de gamlingene som har glemt det kommer på det igjen!
15

I en boble?

14

Jeg har hatt et stort problem; skrivesperre. Har jeg virkelig ingen ting som irriterer meg? Litt propaganda til folket? Hva er det som egentlig skjer når du bare eksisterer, og hodet ditt reflekterer på en kapasitet langt under gjennomsnittet? Spørr jeg deg så spørr du sikkert meg.
Russefeiring er en stor del av livet mitt om dagene, og jeg skal ærlig innrømme at jeg blir mektig provosert når mediene kunn fokuserer på det negative. Jeg kunne skrevet en sint-post om det, men vet du hva? Jeg GIDDER IKKE være negativ nå! Dessuten kunne jeg sikkert skrevet en hel bok om slike typiske ting som gamle damer med så-god-tid-at-de-får-superdårlig-tid-og-må-skynde-seg-for-å-ha-god-tid -damer støtt og stadig klager på. Men nei, ikke frister det å lage et ironisk kåseri om det heller.
Jeg lever rett og slett i en her&nå boble. Uten tanker og meninger. Uten en trang til å påvirke.

Men det går nok over skal vi se!


Eg saknar..

I dag er ein slik dag eg berre ikkje kan fordra verda si enorme storleik! Dei som har vener som bur langt, langt borte veit kanskje korleis eg har det. Eg saknar ein veninne, min amerikanske "bro", så usansynleg mykje. Det er som å ha ein enorm sjokoladetrong der du må reise i eit døgn og bruke masse av penger for å få tak i ein liten bit -berre mykje, mykje verre. Det kjenns ganske håplaust med andre ord. Nokon gongar virkar det som om mine amerikanske venar er død med di de er så ufatteleg longt borte. Eg skal ikkje klage - eg har nett vert å besøkt nokre av dei, men allikevel. Eg vil vere med ho beste kor tid som helst, og det er NO (mellom anna)!
 
april09w
Eg hekla rett 'n meg slett'n eit panneband til ho der broren min...



Tadaa! Hannek har blitt voksen

Jeg har funnet meg mitt første hjemsted for meg selv, i Kristiansand. Deilig å slippe å tenke mer på det!
Jeg har feiret med en tur på IKEA der jeg sjekket ut hvor stort et rom på 20m2 faktisk er. Klarte selvfølgelig ikke å komme tomhendt ut fra IKEA, kjøpte sengeteppe, lys og to blomsterpotter!!!
Da jeg kom hjem feiret jeg med usunn lunsj: Hanneks inproviserte iskaffi og mammas fryste boller. Nam!
april09005w
april09006w
hekling1

Whohoo! Gleder meg som en unge til å innrede den fremtidige "hulen" min!


Hederlig omtale til drueklasen

grapes
Hva skal jeg si? Druer er ganske godt, det kan vel de fleste være enige i.
Men jeg har to veldig, veldig viktige tips angåene druer:
1. Ikke spis druer rett etter du har pusset tenner!!
2. Ikke spis altfor mange druer over kort tid!!

Mornings!

april09004w
What a beautiful morning!
Whohoo! Langt amerikabrev, min enorme kaffekopp med starbucks kaffe toppet med melkeskum som var eksepsjonelt. Livet er GULT, KULT og med alle problemene SKJULT! :D

Anbefaling: The heart of life

Ingenting er som å høre på John Mayer! Han har stemmen, melodiene og ikke minst tekstene.
Denne sangen er en av favorittene om dagene og anbefales på de sterkeste :)


I hate to see you cry
Lying there in that position
There's things you need to hear
So turn off your tears and listen

Pain throws you heart to the ground
Love turns the whole thing around
No, it won't all go the way, it should
But I know the heart of life is good

You know it's nothing new
Bad news never had good timing
Then the circle of your friends
Will defend the silver lining

Pain throws your heart to the ground
Love turns the whole thing around
No, it won't all go the way, it should
But I know the heart of life is good

Pain throws your heart to the ground
Love turns the whole thing around
Fear is a friend who's misunderstood
But I know the heart of life is good

I know it's good

Home is where heart is -eller?

dr
En ting er hvertfall sikkert, jeg trenger et sted å bo til høsten. Jeg er 99,99% sikker på at jeg flytter til Kristiansand, noe jeg gleder meg masse til! MEN, i dag fikk jeg spørsmål om jeg hadde funnet noen å bo sammen med enda. Aii, jeg kjenner jo INGEN der. Det er ikke noe problem, man blir jo alltids kjent med noen, men vil jeg egentlig ikke bo alene?
Å bo alene:
+ Ingen andre å ta hensyn til
+ lettere å stappe noen overnattingsgjester inn, kanskje
+ Jeg kan ikke bli plaget av andres uvaner

Å bo i kollektiv/dele leilighet:
+ Som regel billigere
+ Mer sosialt
+ Som regel litt større areal å boltre seg på, til tross for at det må deles

Andre ting å tenke over?

 Så nå er dilemmaet mitt om jeg skal satse på å flytte inn i kollektiv med ukjente og sikre meg et sted å bo allerede nå, eller vente på svar fra studentskibnaden og bo aleine på hybel. Akkurat nå er sosialt og lav pris topp på to-faktorer som teller positivt.
 

Oh happy day!

I dag har jeg gjort noe av det som bare fyller hele kroppenmin  med glede. Jeg har hatt fotosession med en superduper venninne. Utrolig deilig å få slippe løs kreativiteten litt!
Helene er helt fantastisk å jobbe med, kjempe flink model og ekspert på balett!
Her er noen av bildene: For flere bilde besøk flickr kontoen min
helene hellem april09 268bw
helenehellemapril09247bwhelenehellemapril09244bw
helenehellemapril09164bw

<3post

Det er noe spesielt med å få pakker og brev i postkassen i forhold til en email eller tavlemelding på facebook.
Først kommer en tanke som fører til handling.
Noen har skrevet en beskjed på papiret, pakket inn noen småting og deretter gått til nærmeste postkontor.
På postkontoret betalte personen porto
Pakken/brevet blir sortert og sendt ut med bud, for så å bli lagt i en helt spesiell postkasse, DIN!
Regninger og reklame i postkassen er veldig kjedelig, og kommer titt og ofte! Men får jeg en pakke eller et brev får jeg en god følelse inni meg. En veldig, veldig god følelse. Tenk at noen ikke bare tenkte på meg noen dager tilbake i tid, men faktisk så mye at de sendte det med posten og ikke bare som spontanmelding via internett.
Jeg skal sende mer post til folk!

april09004w
april09006w
april09010w
Fikk denne utolige søte gaven fra Christine i Hjartesmil sitt prosjekt/eksperiment. Koselig!

Mennene i mitt liv!

Jeg har ikke vært særlig sentimental på denne bloggen her, men det tar litt tid å bli varm i trøyen og fortelle hele verden om følelsene sine! Sånn er det bare! Men i dag føler jeg meg klar til å dele historien om de tre mennene i mitt liv (frem til nå). Høres kanskje litt drøyt ut å kalle dem menn, i og med at jeg bare er 19 år, så får si guttene i mitt liv i stedet.
Uansett, nå skal dere høre:
Jeg hadde faktisk ikke et eneste prøveskudd, som norsklæreren min kaller det, før jeg var jeg 16 år. Ja, du hørte riktig. Det var faktisk natt til 16 årsdagen min jeg hadde mitt første ordentlige møte med dette mystiske vesenet. Skal innrømme at det var litt skremmende med det første, men Aii hvor det kriblet i magen! Her hjalp det ikke bare med en liten prøvesmaking, jeg ble nesten hekta! Ville bare mer og mer. Så frem til sist sommer faktisk, ble det ikke så mye seriøst ut av det. Det var litt på og av med diverse kan man vel si. Det er jo viktig å finne ut hva man liker? Eller hva sier dere?
Som sagt, det var ikke før i sommer det virkelig sa pang. Jeg hadde jo møtt karen med stor K før, men det var ikke før da han føltes som "min". Artur var av den maskuline typen, litt shabby kjanskje, men definitivt sterkere enn man skulle ha trodd! Vi tilbragte mye tid sammen, veldig mye tid. Tenkte aldri på konsekvensene. Han gled godt inn i gjengen, han var i grunn alltid med. Men de likte han de og, noen ble vel litt ekstra glad i han kan man si -uten å gå for mye i detalj på det.
Men det kom til et punkt der jeg, eller vi fkatisk, fant ut at han var litt gammel. Mhm, alder spiller faktisk en rolle!

Det varte ikke lenge før jeg fant meg en ny en, Hemlet. Artur og Hemlet er to VELDIG forskjellige typer, til tross for at begge har noen franske gener på lur. Hemlet er han som alltid er å stole på, han er litt mykere i kantene og litt mer sånn svigermors drøm aktig. Det skal ikke mye til for å tilfredsstille Hemlet, han er den som gir mer enn han tar. Uansett hvor mye kos Hemlet gir meg, føler jeg det er noe som mangler, jeg savner det litt barske og den store K'en i kar.
 Dette med følelser er ganske vanskelig å styre noen ganger, og nå når jeg nylig var i junaiten gikk det litt over stokk og stein. Jeg hadde et sidesprang! Kan dere tenke dere noe sånt? Trofaste, gode Hannek Hadde et sidesprang i Amerika? Ja, jeg tilstår!  Denne amerikaneren, folk kaldte han for Rusty, han var en blanding av Artur og Hemlet, sukk! Han var av den matcho typen, men allikevel ALLTID til å stole på -så lenge du fulgte hans prinsipper vel og merke.. Noe som kan være litt tricky til tider.

Så til poenget Hannek?
Jeg har hele tiden sett meg om etter den perfekte matchen, og som dere sikkert og har oppdaget er det veldig, veldig vanskelig å finne noe som er perfekt. Så min filosofiske tanke for i dag er: Jeg tror at kjærlighet kommer etter hvert, når man lærer hverandre og kjenne.
Selv om han ikke er nyeste modell med alle de finesser som er riktig akkurat NÅ, så spiller det ingen rolle i det lange løp. Den yngre Hemlet uten riper i lakken, med myke kurver, digitalt display og varme i setene vil alltid være en god venn, men gamle Artur med sjarmen, som fusket og levde i spontaniteten var ekte kjærlighet! Nå er det desverre for sent med ham :`(
hoest090060


 

Dagens egenskap "å fly"

Hvem har vel ikke drømt om å kunne bruke armene til vinger? Kjenne luften i fjeset og vinden i håret.
Hadde jeg kunnet fly hadde jeg ikke tatt bussen til skolen, men flydd over køen og kjent en god følelse! Jeg hadde sittet meg på hodet til statuen av Henrik Wergeland på festplassen i Bergen og sett på alle menneskene som gikk forbi. Jeg hadde nok også tatt en tur opp på rådustaket og nytt utsikten. Jeg hadde slippet å bli våt på beina når det var slaps ute, og jeg hadde lagt meg på en (rosa?) sky. Om natten hadde jeg flydd opp på himmelen for å se litt nermere på stjernene. Sist men ikke minst, jeg hadde skremt vekk alle duene som bor i nærheten av Bergen sentrum, overtalt dem til å flytte til en annen plass (mohahaha!).
1

Dagens egenskap "musikalitet"

Jeg skulle ønske at jeg hadde egenskapene til Hugh Grant OG Drew Berrymore i filmen Music and Lyrics. Da ville jeg skrevet en kjærlighetssang og sunget den av full hals på en scene. Jeg hadde brukt musikken som terapi og spart venner for syting, undring og klaging. Hadde ikke det vært flott?! Jeg tror jeg hadde laget noen nynorske sangtekster også, det klinger alltid bra, og dere skulle bare sett på det at jeg danket ut Olav Stedje på hitlistene!

Les mer i arkivet » Oktober 2009 » Juni 2009 » Mai 2009
Hannek

Hannek

19, Bergen

Noen ganger er jeg hard og bestemt i meninger og tanker, mens andre ganger er jeg myk og filosoferer over livets herlige sider. Jeg prøver å ikke være som alle andre, og skriver for å skrive.

Follow Hannek
www.flickr.com
This is a Flickr badge showing public photos and videos from Hanne Kristin Pedersen. Make your own badge here.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits