kjærleiksdikt

Eg blir nesten flau over dette diktet, men vel å bryte barrierer ved å publisera det. Eg blir produktiv i religionstimane om vintaren. Ein dag skal eg bli poet, eller potet, den store pota!

Eg stoggar eg stundar, kan hende eg blundar
eg er I dagdraumens verd,
tankane renn I rolige straumar
dei kjemper seg fram med lydlause sverd

eg står på kjærleikens sti og vonar
kass veg skal eg velja no
min kropp er kremet av fæle hormonar
kvar vil lykken spire og gro

Eg veljer ein veg men omvender straks
det er ikkje lett å vite
kvar er kjelden til beste klimaks
vegen til afrodites elite

eg stoggar eg stundar som eit spørsmålstegn
I kjærleiken si store fortaping
I anletet kjenn eg lett duskregn
skal eg berre sjår på hjarte si utskraping

tomrommet tømmast for tankane
eg står der heilt aleine
redd for alt anna enn hjemmebane
inga nye forhald å forgreine
45249
Dette bilete tok eg då eg var 16, eg likar det og kallar det for "brennande heit kjærleik"

Én kommentar

solveigen

12.mar.2009 kl.19:34

Sv. Er det det du har gjort i dette diktet eller? :D

Skriv en ny kommentar

Hannek

Hannek

18, Bergen

Follow Hannek
www.flickr.com
This is a Flickr badge showing public photos and videos from Hanne Kristin Pedersen. Make your own badge here.

Kategorier

Arkiv

hits