Mennene i mitt liv!

Jeg har ikke vært særlig sentimental på denne bloggen her, men det tar litt tid å bli varm i trøyen og fortelle hele verden om følelsene sine! Sånn er det bare! Men i dag føler jeg meg klar til å dele historien om de tre mennene i mitt liv (frem til nå). Høres kanskje litt drøyt ut å kalle dem menn, i og med at jeg bare er 19 år, så får si guttene i mitt liv i stedet.
Uansett, nå skal dere høre:
Jeg hadde faktisk ikke et eneste prøveskudd, som norsklæreren min kaller det, før jeg var jeg 16 år. Ja, du hørte riktig. Det var faktisk natt til 16 årsdagen min jeg hadde mitt første ordentlige møte med dette mystiske vesenet. Skal innrømme at det var litt skremmende med det første, men Aii hvor det kriblet i magen! Her hjalp det ikke bare med en liten prøvesmaking, jeg ble nesten hekta! Ville bare mer og mer. Så frem til sist sommer faktisk, ble det ikke så mye seriøst ut av det. Det var litt på og av med diverse kan man vel si. Det er jo viktig å finne ut hva man liker? Eller hva sier dere?
Som sagt, det var ikke før i sommer det virkelig sa pang. Jeg hadde jo møtt karen med stor K før, men det var ikke før da han føltes som "min". Artur var av den maskuline typen, litt shabby kjanskje, men definitivt sterkere enn man skulle ha trodd! Vi tilbragte mye tid sammen, veldig mye tid. Tenkte aldri på konsekvensene. Han gled godt inn i gjengen, han var i grunn alltid med. Men de likte han de og, noen ble vel litt ekstra glad i han kan man si -uten å gå for mye i detalj på det.
Men det kom til et punkt der jeg, eller vi fkatisk, fant ut at han var litt gammel. Mhm, alder spiller faktisk en rolle!

Det varte ikke lenge før jeg fant meg en ny en, Hemlet. Artur og Hemlet er to VELDIG forskjellige typer, til tross for at begge har noen franske gener på lur. Hemlet er han som alltid er å stole på, han er litt mykere i kantene og litt mer sånn svigermors drøm aktig. Det skal ikke mye til for å tilfredsstille Hemlet, han er den som gir mer enn han tar. Uansett hvor mye kos Hemlet gir meg, føler jeg det er noe som mangler, jeg savner det litt barske og den store K'en i kar.
 Dette med følelser er ganske vanskelig å styre noen ganger, og nå når jeg nylig var i junaiten gikk det litt over stokk og stein. Jeg hadde et sidesprang! Kan dere tenke dere noe sånt? Trofaste, gode Hannek Hadde et sidesprang i Amerika? Ja, jeg tilstår!  Denne amerikaneren, folk kaldte han for Rusty, han var en blanding av Artur og Hemlet, sukk! Han var av den matcho typen, men allikevel ALLTID til å stole på -så lenge du fulgte hans prinsipper vel og merke.. Noe som kan være litt tricky til tider.

Så til poenget Hannek?
Jeg har hele tiden sett meg om etter den perfekte matchen, og som dere sikkert og har oppdaget er det veldig, veldig vanskelig å finne noe som er perfekt. Så min filosofiske tanke for i dag er: Jeg tror at kjærlighet kommer etter hvert, når man lærer hverandre og kjenne.
Selv om han ikke er nyeste modell med alle de finesser som er riktig akkurat NÅ, så spiller det ingen rolle i det lange løp. Den yngre Hemlet uten riper i lakken, med myke kurver, digitalt display og varme i setene vil alltid være en god venn, men gamle Artur med sjarmen, som fusket og levde i spontaniteten var ekte kjærlighet! Nå er det desverre for sent med ham :`(
hoest090060


 

2 kommentarer

SR

16.apr.2009 kl.17:22

Ja, jeg måtte lese et par avsnitt før jeg skjønnte at vi snakker om biler her. En god novelle dette forresten. Hvis avslutningen hadde vært litt klarere... Eller kanskje et kåseri?

solveigen

18.apr.2009 kl.23:54

Jeg og måtte lese et par avsnitt jaa.
Eller. jeg skjønte det når jeg så bildet.
Thihi :)

Skriv en ny kommentar

Hannek

Hannek

19, Bergen

Noen ganger er jeg hard og bestemt i meninger og tanker, mens andre ganger er jeg myk og filosoferer over livets herlige sider. Jeg prøver å ikke være som alle andre, og skriver for å skrive.

Follow Hannek
www.flickr.com
This is a Flickr badge showing public photos and videos from Hanne Kristin Pedersen. Make your own badge here.

Kategorier

Arkiv

hits